Mr. Mot Alle Odds er årets navn 2008

– Jeg er både ydmyk og glad for å få denne utmerkelsen. Men jeg vil på det sterkeste understreke at jeg ikke jobber alene. På Ask har vi utrolig mange som bidrar både i fotballklubben og ellers. Dessuten: Hadde det ikke vært for Trond Mohn, ville vi ikke hatt denne samtalen, sier Jan Erik Mikkelsen, leder i Ask Fotball.

Årsaken til det sistnevnte er like enkel som den er fantastisk. Takket være gaven fra Mohn kunne Ask Fotball i sommer innvie den etterlengtede kunstgressbanen sin på Finamyren.

Beundringen og respekten for Mohns givervilje er enorm hos Jan Erik Mikkelsen.

– Er det noen som har mer ros å komme med, så må de gjerne gjøre det. Jeg er gått tom for ord. Det han gjør er helt fantastisk, verken mer eller mindre. Følelsene i meg da han sa ja til å støtte oss, kan nesten ikke beskrives, sier Mikkelsen.

Ask Fotball startet i 2005 prosjekt kunstgress, med Jan Erik Mikkelsen som ett av medlemmene i prosjektgruppen. Etter kort tid innså ildsjelene at arbeidet ville bli så kostbart at klubben bare kunne drømme om å få gjennomført det via vanlige støtteordninger.

– Et nabohus hadde veirett tvers over grusbanen. Under banen lå det både vann- og kloakkledning. I tillegg ligger anlegget oppå en myr. Det ville bli kostbart å få kunstgress. Svært kostbart, forklarer Mikkelsen.

Prosjektgruppen bestemte seg derfor for å skrive brev til Trond Mohn. Den bergenske næringslivsmilliardæren hadde allerede utmerket seg med store pengedonasjoner til idrettsanlegg for mindre idrettslag i bergensregionen. Jan Erik Mikkelsen fikk ansvar for å skrive brevet og føre dialogen med Mohn.

– Men Trond Mohn er ikke en mann det er lett å få fatt i. Vi jobbet lenge med å få kontakt med ham. Så fikk vi nei, fordi søknaden kom for sent i forhold til hans 2006-budsjett. Men vi fikk beskjed om å prøve på nytt året etter forteller Mikkelsen.

En maidag i 2007 kom så gladmeldingen: Mohn sa ja. Det var Mikkelsen som fikk beskjeden. For å være sikre på at han ikke fantaserte, inviterte hele prosjektgruppen seg til møte hos Mohn. Men nyheten var ikke for god til å være sann. I juli i fjor var kunstgresset på plass.

– Denne gaven har selvsagt vært avgjørende for selve banen. Men den har også vært en voldsom inspirasjon for alle som jobber med Ask Fotball, sier Mikkelsen.

Perioden fra 2006 til 2008 kommer til å bli beskrevet med gullskrift neste gang det skal skrives jubileumsbok på Ask. To år før kunstgressbanen kom på plass, stod nemlig klubbhuset til fotballklubben ferdig. For første gang hadde laget i bygden et eget sted å være. Det falleferdige garderobeanlegget kunne byttes ut med moderne fasiliteter både for omkledning, møtevirksomhet og sosiale arrangementer.

– De siste årene har vært en enorm opptur for klubben, med klubbhus, kunstgress og Fair Play-prisen som vi vant nå i høst. Samtidig har klubben nå fått en base som er utrolig viktig for samholdet og utviklingen vår, sier Mikkelsen.

Jan Erik Mikkelsen er oppvokst med Ask Idrettslag. Da han var liten i fellesklubben som favnet om både fotball og friidrett.

– Som gutt løp jeg mellomdistanse, i tillegg til å spille fotball. Noe stort talent var jeg ikke. På fotballaget merr enn slags spiller nummer 12. Men jeg var med, smiler Mikkelsen.

Bortsett fra noen ungdomsår i Bergen på 90-tallet, har Mikkelsen alltid vært bosatt på Ask. Da han kom tilbake i 1999, ble det naturlig å engasjere seg i fotballklubben – som da formelt hadde blitt utskilt fra friidrettsaktivitetene i bygden.

– I år 2000 ble jeg valgt inn i styret. I 2003 ble jeg også fotballtrener for den eldste sønnen min sitt lag, forteller Mikkelsen.

De første årene var vervene langt fra noen altoppslukende virksomhet. Det ble mer arbeid da han ble valgt til leder og etter hvert ble med på både dugnadsarbeid i klubbhuset og planleggingen av kunstgressbanen.

– Jeg har ønsket å være med på å skape noe, for barn og unge og for bygden. Jeg kjøper egentlig ikke argumentet om at man ikke har tid. Tiden ligger der, man får til det man velger å prioritere, sier Mikkelsen.

Til tross for at han har lagt ned en betydelig innsats for fotballklubben, mener Mikkelsen at han har mange gode hjelpere i ryggen. Selv ser han på seg selv som en talsmann eller frontfigur for et bredt arbeid utført av mange.

– Vi er velsignet med frivillige her på Ask. Fotballklubben har et førtitalls trenere og frivillige. Også foreldrene er flinke til å engasjere seg, blant annet som kontaktpersoner for lagene, forteller Mikkelsen.

Ask Fotball samarbeider godt med andre lag i bygden, både skolekorps og ungdomslag. Målet for klubben er at det ikke bare skal jobbes med fotball, men også med andre positive aktiviteter i nærmiljøet.

Det var denne filosofien som fikk Mikkelsen involvert i arbeidet for å få bygdekino på Ask.

– I dette prosjektet var jeg overhodet ikke noen leder. Men jeg var med. Det er kjekt å tenke på at vi har klart å få til dette tilbudet på Ask. Det er nok litt mot alle odds i en tid da mye forsvinner fra bygdene, sier Mikkelsen.

En mandag i måneden kommer bygdekinoen, et underbruk av Bergen Kino, til Ask med gammel filmmaskin og tradisjonelle filmruller – noe som skaper kinofremvisning med pause.

– Det er Nina Kjærland som drifter det vi må gjøre her på Ask. Vi henger opp plakater på forhånd, og jobber dugnad før og under forestillingene, sier Mikkelsen.

Mange lurer kanskje på om en mann som Mikkelsen rekker å pleie familie og andre interesser når han engasjerer seg så sterkt i frivillig arbeid. Det er ifølge ham selv ikke noe problem.

– Både barna mine og konen min er engasjert i fotballen. Vi er med på aktiviteter sammen. Samtidig er jeg veldig oppmerksom på at mine verv ikke skal gå ut over familien. Jeg snakker med kone og barn om dette. Jeg vil ikke bli en pappa som bare er borte, sier Mikkelsen.

– Jeg er overbevist om at det vi gjør sammen er godt for oss alle. Jeg tror barna mine i voksen alder vil se tilbake på denne tiden med glede

I tillegg til at familien er med, fremhever Jan Erik Mikkelsen at samholdet i aktivitetsarbeidet på Ask gjør den frivillige innsatsen til noe mer enn «arbeid».

– Du får venner og mange gode relasjoner. Det blir nesten som et privat nettverk. Derfor gir fotballen meg utrolig mye. Det er kjekt, rett og slett, sier han.