Avslappet forhold til Sveits-oppholdet

Etter en ukes prøvespill for den sveitsiske toppklubben er Kristoffer K. Larsen trygt tilbake i familiens hjem på Haugland. Foreløpig har han ikke hørt noe om hva som skjer videre.
– Jeg vet ingenting. Jeg får vel vite det om de er interessert i å ha meg, sier Kristoffer i det han tar imot AV hjemme på Haugland.

Han føler selv at prøveoppholdet gikk bra, men vet imidlertid ikke om det var bra nok. Men 17-åringen har foreløpig et avslappet forhold til det hele.
– Jeg prøvde mitt beste, og da er det ikke så mye mer jeg kan gjøre. Men det er klart nivået var litt annerledes der nede, sier han.
– Med annerledes mener du vel høyere?
– Hehe, ja. Nivået var klart høyere enn hva jeg er vant med. Alt gikk mye raskere. Men jeg føler at jeg klarte å vende meg til nivået i løpet av noen dager, sier Kristoffer.

Nå regner han med å avslutte sesongen som vestsidenspiller.
– I og med at vi la Brann-overgangen på vent for å dra til Sveits, er jeg fortsatt vestsidenspiller. Nå ser jeg frem til å avslutte sesongen sterkt med dem, så får vi bare se hva som skjer videre, sier han.

Egentlig skulle han spilt i den røde Brann-trøyen nå. Men unggutten kommer ikke til å angre på at han tok sjansen på å dra til Sveits – uansett om han får tilbud derfra eller ikke.
– Jeg ble jo litt usikker med en gang jeg fikk muligheten. Men etter å ha snakket med familien og venner i Vestsiden, var det egentlig ikke så mye tvil. Dette er en sjanse jeg antakelig får en gang i livet, og da må jeg bare gripe den, sier han.

– Er det en liten nedtur å spille for Vestsiden i bunnen av 3.divisjon etter å ha trent med et av de beste lagene i Sveits?
– Absolutt ikke. Jeg må bare fortsette å vise meg frem for Vestsiden.  Vi har hatt en tøff sesong, så nå er det bare å brette opp ermene de siste kampene, sier Kristoffer.

17-åringen innrømmer at det var noe tøft å komme inn i et helt nytt miljø – hvor språket og treningene var helt annerledes enn hva han er vant med.
– Det var litt vanskelig å skjønne hva som ble sagt på treningene de første par dagene der nede. I tillegg til at alt går i et mye høyere tempo, er det ikke så mange som snakker engelsk. Men jeg kom sånn noenlunde inn i det etter hvert. Man tar til seg ting hele veien, sier han.
– Hva nå om du skulle få tilbud fra Bellinzona?
– Det får jeg ta når det kommer. Jeg må ta en runde med familien først i hvert fall. Men drømmen har jo alltid vært å leve av å spille fotball, så det ville vært en stor mulighet for meg, sier Kristoffer.