Skolepris: 600 millioner

Det synes klart etter at administrasjonen nå har utredet kostnadene knyttet til ny skole på Haugland og kraftig utbygging/rehabilitering på Florvåg, Tveit og Kleppestø.

Må finansieres med lån
Nær 400 millioner, 383 for å være eksakt, er kostnaden for de anbefalte alternativene i ovenfor nevnte prosjekter. I tillegg har politikerne allerede avsatt 229 millioner kroner til andre skoleinvesteringer i årene 2010-2013:

103 millioner til Kleppestø Ungdomsskole, 106 millioner til Fauskanger barne- og ungdomsskule, samt 20 millioner kroner generell rehabilitering av andre skoler.

For å gjøre kostnadspresset komplett, er det også satt av 32 millioner kroner til oppgradering av rådhus, etablering av børnehus og etablering av Familiens hus.

I sin innstilling til utvalg for oppvekst og levekår påpeker rådmann Odd Magne Utkilen at kommunens investeringer i hovedsak må finansieres med lån.

– Som en tommefingerregel vet vi at 100 millioner kroner i låneopptak medfører rundt regnet ti millioner kroner i renter og avdrag. Noe mindre med dagens lave rente, uttaler Utkilen.

Belaster driftsbudsjettet
I utredningen til utvalget nøyer Utkilen seg med å legge saken frem for politisk behandling og knytte den til budsjett- og økonomiplanarbeidet for 2011-2014 – i tråd med det mandatet han har fått i saken.

Men med på veien får politikerne noen kostnadsadvarsler ut over det som går på rent låneopptak og avdragssatser.

– Det er et faktum at kommunen har et meget stramt økonomisk utgangspunkt. Handlingsrommet er forholdsvis begrenset. Det er derfor særdeles viktig at vi tar oss tid til å utrede de driftsmessige konsekvensene av slike investeringer, påpeker Utkilen.

Han viser til at nye og utbygde skoler vil føre til økte kostnader i form av renhold, strøm, serviceavtaler, kommunale avgifter, forsikring, driftstjenester og lignende.

– I sitt årlige budsjettbrev minner også Fylkesmannen oss om at kommunens gjeld allerede er høy, og at vi med vårt lave inntektsnivå ikke vil ha økonomisk handlingsrom til å håndere særlig økende gjeldsbyrde, skriver Utkilen.