– Vielse av homofile blir uaktuelt for oss

– Jeg mener det er mediene som pisker opp debatten. Vi i kirken er ikke opptatt av dette. Debatten er presset frem av lobbyister, med media som mikrofonstativ. Jeg kan vanskelig se at prester vil bli tvunget til slike vielser. Det strider både mot lovverk slik det synes å bli utformet og det kirken har ment i 2000 år, sier sogneprest Øystein Skauge på Askøy.

– Uansett langt frem i tid
Skauge sier han har prestene på Askøy med seg i dette synet. På rikspolitisk plan er det nå flertall for den såkalte kjønnsnøytrale ekteskapsloven. Lovforslaget som er fremmet, dog uten at det er sendt ut stortingsmelding, innebærer at likekjønnede ektepar gis samme rettigheter som heterofile med hensyn til ekteskap. Det betyr at det vil åpnes for vielse av homofile og lesbiske i Den norske kirke.

I kirken har et overveldende flertall sagt nei til vielse av homofile, selv om enkeltprester har ytret seg positivt. Øystein Skauge mener at forslaget uansett ikke vil være praktisk gjennomførbart på mange år.

– Kirken må i tilfelle utvikle egne liturgier for slike vielser. Og det vil ikke skje på mange år. Inntil den tid må uansett homofile og lesbiske gifte seg borgerlig. Dette er også en fullverdig vielse etter kirkens syn, sier Skauge.

Personlig overbevisning
Skulle politikerne en gang i fremtiden endre på vedtaket om at kirken avgjør viktige, teologiske spørsmål som dette på egenhånd, mener Skauge at det vil tvinge frem et brudd mellom kirke og stat. Dette fordi han mener det går en grense for hvilken «overkjøring» kirken kan tåle fra statens side. Skauge synes i utgangspunktet at debatten om den kjønnsnøytrale ekteskapsloven er utidig nok i seg selv – gitt kirkens rammer for selvråderett.

– For meg, og mange med meg, vil det uansett være umulig å vie homofile og lesbiske kirkelig, sier Skauge.

Skulle noe slikt skje, er ikke Skauge i tvil om hva han vil gjøre.

– Da sier jeg fra meg retten til vielser. Dette har vært gjort i Norge før, blant annet under nazistenes regime i Norge fra 1942 til 1945. Da måtte man først vie seg borgerlig før man kunne få en kirkelig forbønnsseremoni, sier Skauge.