– Skolene kan ikke være parate når som helst

Undervisningssjefen skjønner frustrasjonen – både hos rektorene og lederne i ulike lag og organisasjoner på øyen.

– Rektorene er først og fremst satt til å være en pedagogiske ledere. Samtidig har vi et kulturliv som vi ønsker å fremme og dyrke, sier Rosnes.

Oppdaterte retningslinjer fra kommunen, detaljerte standardkontrakter på hver enkelt skole og en god dialog er løsningen på problemet, tror Rosnes.

Inntekt kan være gulrot
Arbeidet med de nye retningslinjene er undervisningssjefen allerede i gang med.

Sammen med teknisk sjef Ove Vonheim og kultursjef Gunnar Brynjulfsen skal Rosnes oppdatere dagens retningslinjer. Trioen har allerede kartlagt aktiviteten på de ulike skolene og konstaterer at det er stor variasjon på belastningen. Målet er at retningslinjene skal ligge på bordet til neste skoleår.

– Grunnen til at det tar tid er at vi må ha en runde med de eksterne aktørene også, forklarer Rosnes.

Blant spørsmålene trioen skal ta stilling til de neste tre månedene er om det er rett at inntektene forsvinner i det store kommunale sluket.

– Jeg forstår at dette er en av kildene til frustrasjon. På Ravnanger får rektoren og hans folk får alt arbeidet, men ser ikke noe til inntektene, sier Rosnes.

Han vil ikke forskuttere hva gruppen lander på, men ser at det kan være en viktig motivasjonsfaktor for rektorene at inntektene pløyes tilbake til skolene. På Ravnanger er det snakk om opptil 100.000 kroner i året.

Konkrete kontrakter
Økt utleie vitner om økt aktivitet i kultur- og idrettsmiljøene på øyen. For Rosnes er dette en gladsak.

– Er det skolesektoren sitt ansvar å huse kultur- og idrettsarrangement?

– Kommunen har et ansvar for at alle interesser blir ivaretatt. Det er ikke slik at kultur er en kommune og skole en kommune. Vi få finne en god balanse og evne å samarbeide om disse tingene, sier Rosnes.

Han sitter med et inntrykk av at rektorene har vært for lite konkrete når de har skrevet kontrakt med leietakerne.

Da Rosnes var rektor på Olsvikåsen videregående skole i Bergen, gjorde han klare avtaler  om renhold og opprydding med leietakere. Det var også praksis å sende ekstraregning for unødvendige utrykninger.

– Vi fakturerte utrykninger der noen for eksempel hadde rotet vekk nøkkelen. Det samme gjorde vi med renhold. Hvis vi ikke var fornøyde med utvasking, hyrte vi renholdsbyrå til å gjøre jobben og sendte regningen til leietakeren. Det skjedde en eller to ganger, så var det full skjerpings, husker Rosnes.

Ingen tro på utleiesentral
– Er det en mulighet at noen sentralt i skolesektoren får ansvar for utleie av samtlige askøyskoler?

– Jeg tror skolene selv vet når det er driftsmessig ansvarlig å leie ut og ikke. De vet når det er juleavslutning og planleggingsdager. Med 17 skoler blir det ganske uhåndterbart, sier undervisningssjefen.