Naturens Olav Lavik

– Jeg var vel rundt 19 år da jeg ringte på døren hos Olav Lavik og spurte om han ville skrive tekst til noen mine melodier, mimrer visesanger og målmann Vigleik Dyrøy.

Dyrøy ble invitert inn og oppfordret til å spille for Lavik. Der satt de to, Dyrøy klimprende på gitaren sin, Lavik lyttende. Senere fikk Dyrøy tilsendt noen tekster han kunne bruke. Det ble starten på et livslangt vennskap og samarbeid.

Rimsmed og jordtræ
Blant den eldre garde er askbonden Olav Lavik utvilsomt en kjær og kjent dikter. Unge og øyens økende andel innflyttere vil kanskje nikke gjenkjennende til Olav Lavik som mannen bak «Askøysongen».

Lavik var bonde, kulturpersonlighet og ikke minst, dikter og forfatter. Kommende torsdag på biblioteket vil Einar Ådland og Vigleik Dyrøy vie en knapp time til Askøys diktersønn og hans rikholdige lyrikkskattkammer.

Gjennom diktingen skildret Lavik blant annet Askøys natur, gjerne sett gjennom en bondes øyne
– Dette dobbeltrommet, å være både bonde og dikter, er en del av en norsk og internasjonal tradisjon. Dette var kunstnere som «dyrket både jord og ord», sier Ådland, og fortsetter:

– Lavik var en selvlært mann, og han leste mye. Det er ingen tvil om at han var en oppvakt gutt allerede i sin ungdom, men han var bundet mot arbeidet på gården
– Ofte klippet han ut interessante artikler og sendte dem videre til meg hvis han fant noe han mente jeg burde lese, smiler Dyrøy.

En naturens dikte
Det er i  skildringene og trofastheten til Askøys natur og kulturlandskap at Lavik diktning står sterkest.

– Da vi redigerte samlingen «Kall meg rimsmed og jordtræl», som er Laviks egen benevnelse av seg selv, måtte vi i redaksjonen si oss enig: Naturdiktene er noen av de beste Lavik har produsert. Vi finner både sårbarhet og lengsel etter kjærlighet mellom linjene.

– Han var en snill person, en som var sensitiv og vár for følelser, forteller Dyrøy
– At han ble morløs da han var baby, og vokste opp hos besteforeldre og tanter og onkel i slekten, hadde stor innvirkning på hans senere liv og diktning, fortsetter han. 

– Han hadde en egen evne til å forstå kvinner, til å se ting fra et kvinnelig ståsted.

Like aktuell i da
Mens Ådland vil bidra med tekstanalyser av diktene til Lavik, vil Dyrøy stå for både kort biografisk innføring, diktlesing og fremføring av noen av de melodisatte diktene under lyrikkvelden på biblioteket.

– Har Lavik fortsatt appell til ungdom i dag
– Vi tenker at hvis vi ikke gjorde denne jobben (samler dikt mellom permer, og reiser rundt med Lavik-forelesning, journ.anm.), vil han være borte om kort tid, sier Dyrøy sobert.

– Lavik står for ikke-materialistiske verdier. Han er en kontrast til pengerikdommen og velstanden vi har i dag. I en tid der flere blir opptatt av grønne verdier, bør han ha en viss appell blant unge som er opptatt av naturen og har et varmt lag for dyr, håper Ådland, og føyer til:

– Han bør også ha appell for nynorskelever og de som er glad i nynorsk.

Å sette musikk på Laviks dikt ser Dyrøy på som en ære og et stort ansvar
– Mitt håp med å sette melodi til teksten hans er at melodien vil løfte og få frem stemningen i teksten. At folk skal kunne sitte igjen med en helhetlig opplevelse.

Dyrøy grunner på det, før han til slutt sier
– At jeg på denne måten får frem det inderlige i teksten der han åpner sjelen sin.