Borte bra, hjemme best

Lørdag våknet den eldre lostgarden til livet – både foran og på scenen.

Askøyværinger og tilreisende strømmet til for å smake på det lokale kinderegget: Dagfinn Lyngbø, Allison og Tomboy.

Da Dagfinn åpnet ballet klokken 16, stod folk som sild i tønne i bakken over beachscenen. Aldri før har festivalen trekt så mye publikum, så tidlig på dag, sier bookingansvarlig Jørgen Viksund.

Den lokale trioen var et solid bidrag til å få Lost Weekend på fote igjen. Dagfinn Lyngbø tok ikke et øre i honorar, Allison og Tomboy kostet festivalen kun symbolske kroner.

Dagfinn: – Livredd
– Askøy er stor nok for Lost Weekend. Det finnes ildsjeler nok til å drive den. Så lenge alt kommer i ordnede former, har festivalen livets rett, sier Dagfinn Lyngbø til Askøyværingen.

Han nølte ikke med å stille gratis for å bidra til den slunkne festivalkassen.

– De som i sin tid startet festivalen er gamle venner av meg fra tensingmiljøet, sier Dagfinn og legger til:

– Dessuten er festivalen viktig. Det kommer stadig flere lokale band. Festivalen gir unge artister inspirasjon til å fortsette, enten de får stå på scenen selv eller være publikum.

Selv var Dagfinn livredd før han entret scenen i Kollevåg. Å stille seg opp for en gjeng ute i dagslys uten særlig drahjelp fra øldrukne publikummere, er ikke noe han gjør med lett hjerte.

– Så nervøs har jeg ikke vært siden premieren på showet mitt «Evolusjon». Jeg er en kontrollfreak. Det er lenge siden jeg har gjort noe sånt, fra scratch, sier Dagfinn.

Han delte både nye og gamle vittigheter med publikum. Nummer fra «Evolusjon» tok størst plass, men mest latter høstet Dagfinn for lokal hets. Blant annet fikk Ramsøy gjennomgå.

– Det var ikke helt planlagt, men ble en slags rød tråd gjennom showet, innrømmer Dagfinn.

Allison: – Takk til Losten
Publikum fikk en halvtime med Havarikommisjonen og tid til å slappe av i lattermusklene, før de gamle rockeheltene i Allison tok stafettpinnen.

Regnet høljet ned, men satte ingen demper på stemningen for de frammøtte. Nostalgien og forventningene lå som et tjukt teppe over Kollevåg før vokalist Rolf Erik Veland stavret seg inn på scenen med stokk i hånden og et stort glis om munnen.

– Vi må innrømme noe. Vi har ingenting nytt å komme med, sa Rolf Erik.

Men så var det heller ikke derfor den gemene hop var i Kollevåg.

Freddy Larsen (44) fra Erdal tok turen til Lost Weekend for første gang – nettopp for å se de gamle heltene dra gamle slagere.

– Da Allison spilte på skoledansene våre, var det alltid fullt. Jeg tror jeg kommer til å møte hele ungdomsskolen her i dag, forteller Freddy.

Han husker det som surrealistisk at noen fra Askøy var på norsktoppen.

– De vant NM i rock i 1980 og har til og med spilt med Jahn Teigen, sier Freddy.

Han synes det er vanskelig å si hva som gjorde at askøybandet ikke bare ble lokale helter, men store stjerner utenfor øyens grenser.

– Det er fengende musikk. Hardrock!, sier Freddy som fremdeles spiller kassetten med låter fra fortiden.

Freddy og de andre fikk det de kom for. Konserten var en slagerparade med energi på høyde med storhetstiden på 70-tallet.

«OK!OK!», «Negative sider» og «Når regnet øser ned i Bergen». Folk skrudde tiden tilbake og sang med. Også den yngre garden, som møtte rockebandet for første gang var elleville.

Da Allison inviterte unge askøyrockere på scenen, steg stemningen til himmels.

– Dette er en sang til Lost Weekend. Glem dine sorger, nå skal vi leve. Sving så ditt fylte beger, ropte Rolf Erik.

Tomboy: – Klar for mer
Sist ut av kinderegget spratt Tomboy. Mens Allison samlet troppene etter 25 år, var det 18 år siden Torhild Sivertsen stod på scenen med askøybandet.

– Det er lenge siden jeg har sett så mange smilende mennesker. Dette var som å komme hjem, sier Torhild etter konserten.

Mange har ønsket Tomboy tilbake etter bruddet i 91. Hver gang har svaret vært «nei».

– Akkurat nå forstår jeg ikke hvorfor, sier Torhild.

– Betyr det at vi får se Tomboy på scenen igjen om ikke lenge?

– Jeg tror jeg må svare ja på det spørsmålet, men nå er jeg litt utilregnelig, sier Torhild.

Å tørke støvet av gode minner fra 80-tallet er risikosport. Torhild og gjengen var nervøse i forkant, lettet etterpå.

– Jeg står inne for alle låtene våre. Musikk er universelt, sier Torhild.

Ukene før konserten har knyttet bandmedlemmene enda tettere sammen. De har holdt kontakten som venner siden bruddet for 18 år siden, men nå har de også funnet tilbake til den gamle tonen. Og med de gamle hitene har minner fra 80-tallet dukket opp.

– Vi var kjempeheldige som traff så godt. Da vi oppløste bandet, hadde vi gjort alt som tenkes kan! Vi ble voksne og fikk andre behov, forteller Torhild.

Da arrangørene tok kontakt, var de likevel ikke i tvil. Det var bare å brette opp armene og stille opp.

– Lost Weekend er en viktig del av kulturlivet på Askøy, mener Torhild.