Bare se - ikke røre

Sammen med kollega Lutz-Rainer Müller har kunstner Stian Ådlandsvik gjort et hus som skal rives i Holmedalen om til et kunstverk.
Verket har krevd ekstra sikkerhetstiltak.

– Vi har ikke kunnet slippe folk inn i huset og gitt en omvisning i tradisjonell forstand. Konstruksjonen er jo løftet opp og satt ned igjen. Dermed kan vi ikke risikere at det skjer ulykker, sier Ådlandsvik.
AV fortalte for en tid tilbake om det spesielle kunstverket i Holmedalen. Ådlandsvik og Müller bygde først en modell av huset. Denne sendte de ut på verdensturné, fra Beijing, via Sydney, New York og Paris – før det kom tilbake på Askøy. Modellen var dårlig innpakket, og ble naturlig nok skadet på reisen.

Målet for de to kunstnerne har vært å gjøre det virkelige huset om og påføre det de samme skadene som modellen pådro seg.
– Rent praktisk har det hele gått veldig bra. Det ble en del logistikk i og med at vi måtte ha både kraner og gravemaskin, men vi kom i mål, sier Ådlandsvik.

Fredag var det offisiell åpning av utstillingsverket, som formelt stilles ut i regi av Hordaland Kunstsenter.
De to kunstnerne har hatt en åpen og søkende tilnærming til prosjektet. I utgangspunktet har de tenkt at det både kan si noe om estetikkens utvikling og utviklingen av det urbane – både lokalt på Kleppestø og i en større sammenheng.

– Like viktig har det imidlertid vært at publikum skal se på huset, gjøre seg opp en mening for så å la det utløse de diskusjonene de selv finner naturlig, sier Ådlandsvik.
Og diskusjoner har det blitt, naturlig nok kanskje, gitt prosjektets spesielle karakter. Mange har skrytt av utstillingen og sett på den som et nyttig og ettertenksomt innspill til tenkingen rundt så vel estetikk og urbanitet som boligens utvikling fra nødvendighet til investeringsobjekt.

– Men det har selvsagt også vært de som har kommet og sagt at de ikke forstår hva dette har med kunst å gjøre. Vi ser på slike kommentarer som nyttige. De utløser diskusjon rundt selve kunsten, sier Ådlandsvik.
Noen har også kritisert kunstnerne for å rive hus i kunstens navn. Det er heldigvis en misforståelse.
– Det har vært viktig for oss å få frem at huset skulle rives uansett. Vi har gitt huset en slags siste gest, et gravøl om du vil, sier Ådlandsvik.