– Bare ikke kall meg hip hop-Pål

For to år siden fikk Paul Bernard Askøy kommunes kulturstipend for å ferdigstille sitt kommende debutalbum
– Hehe, det har tatt litt lenger tid enn beregnet, men jeg mener å se at det ferdige albumet begynner å nærme seg, sier Bernard med et smil.

Prosjektet med materiale til eget album ble så smått i gangsatt i 2008, og ble for alvor arbeidet med i 2009. Et datakræsj satte en effektiv stopper for videre arbeid på det da noenlunde ferdige albumet.

– I ettertid ser jeg at det kanskje var like greit. Da jeg fikk orden på maskinen etter rundt ett år, begynte jeg samtidig å forandre på låtene igjen. Så egentlig så er jeg glad for at jeg ikke sa meg ferdig med det den gangen, sier hip hop-artisten.

– Men nå må jeg snart si stopp og gjøre meg ferdig med låtene. Hadde jeg kunnet, kunne jeg sikkert holdt på i ti år til med flikking.

Indie hip ho
De som kjenner til Paul Bernard vet at han er aktiv i hip hop-miljøet. Likevel drar han på det når det er snakk om å sjangerfeste det kommende albumet:

– Jeg har laget mye musikk for andre, men da har det gått i mer streitere hip hop. Dette albumet går vel i hip hop-sjangeren, men... Jeg pleier selv å kalle det for indie hip hop. Det er ikke vanlig 50-Cent-hip hop du hører på radioen, mener han, og fortsetter:

– Det er en utfordring når folk gjenkjenner meg fra hip hop-miljøet, og dette albumet faller mellom to stoler, tror jeg. Du vil finne velkjente elementer fra flere sjangere, men kombinasjonene på dette albumet er spesielle, mener Bernard, og føyer til:

– Til tross for tilhørigheten i hip hop-sjangeren, inviterer musikken lyttere fra andre sjangere, spesielt rock og pop. Jeg er spent på om det finner det rette publikummet.

Albumet er spilt inn i både eget studio, hos Duper studio og i Magnet sitt studio
– De fleste låtene er laget på gitar, noe som gjør at musikken lar seg lett overføre til band på konsert. Bortsett fra litt sang og trommer på ett spor, har jeg laget og spilt alt du kan høre på albumet.

Tjener ingenting sel
Alle låtene på platen, som tituleres «Sånne dager», er så åsi ferdig
– Femten spor. Nå mangler bare vokal på noe av musikken, miksing og til slutt mastring.

Den norske tittelen til tross, kun tittelsporet er på norsk. Resten er på engelsk.

Tre barn og full jobb som lærer på Fauskanger må også ta sin del av skylden for at arbeidet har tatt sin tid
– Jeg har vel egentlig ikke tid til dette, sier han, og forteller med et skjevt smil:

– En stund hadde jeg studioet i stuen. Kona hørte sangene bli til, fra begynnelse til slutt. Hun var dødslei på slutten, og pleide bare å si: «Det høres ut som deg» når jeg var ferdig med  en låt. Jeg vet ikke helt om betydningen av utsagnet er bra eller ikke, humrer han.

Han øyner et håp om ferdigstillelse før sommeren. Kanskje. Og ønsker ikke å bli kalt for «hip hop-Pål». Men én ting er viktig for ham å få med
– All inntekt av dette albumet går til Global Orphanage, en organisasjon en barndomskamerat av meg har startet. Vi kommer begge fra Indionesia, men jeg kunne aldri gjort det han nå gjør der borte. Jeg bidrar heller der jeg kan, nemlig ved å gjøre dette albumet, understreker Bernard.

Han planlegger også en releasekonsert der inntekten forhåpentligvis vil gå til organisasjonen
– Så hvis ingen kjøper albumet, kommer det kanskje noen betalende på konserten, smiler han.