Utvikle eller avvikle

I Norge nærmer vi oss med stormskritt 4,9 millioner mennesker. Veksten er stor – men bare i sentrale områder. En tredjedel av norske kommuner har befolkningsnedgang. Noen av dem opplever en nedgang på over 16 prosent siste år. Det er ikke overraskende at det er distriktskommunene som sliter. Det er heller ikke overraskende at det er kommuner som mangler arbeidsplasser og urbane tilbud som har det tøffest.

I 1964 ble deler av gamle Herdla kommune slått sammen med Askøy. 1.564 personer bodde i de «nye» delene av Askøy. Siden den gang har kommunen vår mer enn doblet folketallet. Det har ikke skjedd i nord. På selve Herdla har folketallet tvert imot falt kraftig – nesten 20 prosent de siste 25 årene. Kristensen nevner en rekke ting som har forsvunnet på nordre Askøy og Herdla etter 1964. Han mener også at kommunen bevisst har sendt en rekke negative ting til nord i samme periode.

Nå er det slett ikke sikkert det er rettferdig å legge skylden på politikerne på Askøy. Mye kan tyde på at endringen ville kommet uansett. Folkeveksten på Askøy skyldes først og fremst tilflytting fra Bergen, og det er ikke unaturlig at bergenserne ønsker å bosette seg nærmest mulig tilbudene i Bergen.

Men det er ingen tvil om at det ikke har blitt lagt tilstrekkelig til rette for en utvikling på nordre Askøy. Det er vanskelig å få etablert mange jobber i området, og det er vanskelig å finne plass å bo. Skoler slås sammen og legges ned. For å tekkes ideer om vern av natur- og kulturlandskap har sentralmakten innført begrepet «fortetting». Folk skal bo nærmere hverandre, slik at vi ikke bruker opp byggeland.

Innbyggerne i nord får stadig vite at de satses på – at politikken som føres er til deres eget beste. Slik det er nå, smuldrer imidlertid flere av bygdene sakte hen. Bare de mest idealistiske blir værende. Folket i nord fortjener et klart svar fra både lokalpolitikere og Statens mann: ønsker man en utvikling i nord, eller er styrt avvikling målet? Å la nordre Askøy bare forsiktig sykne hen, er direkte urederlig.