Urettferdige reaksjoner

La det være sagt med en gang: vi støtter kravet om båtførerprøve for folk som kjører store nok eller raske nok båter. Det har vært for mange skader og dødsfall på sjøen til at samfunnet har kunnet ignorere det. Mange har argumentert imot regelendringen, og påpekt at man klarte seg fint uten før. Det stemmer at man klarte seg fint, men de siste årene har antallet store båter med stor motor økt kraftig. Da er det naturlig at vi lar sjøen følge etter de reglene vi allerede lenge har hatt på veiene våre: bare de sakteste og minst farlige kjøretøyene kan håndteres av alle.

Problemet er at man har innført en regel uten å ta hensyn til to viktige elementer i en regel: hvordan ta og straffe regelbrytere. Det første handler om ressurser – politiets ressurser. Det er en velkjent klagesang, men situasjonen blir ikke bedre av at våre politikere pålegger politiet nye oppgaver uten å gi ressurser til å håndheve dem. Når det gjelder lovbrudd til sjøs, er det svært lett å gjemme seg unna. Politiet stiller sørgelig i mindretall med sin ene politibåt i Hordaland. Langs vår opprevne og langstrakte kyst er det i realiteten ikke noe vanskelig å gjemme seg vekk.

Samtidig har det i sommer vært fortvilende kaotisk med hensyn til hvordan regelbryterne har blitt straffet. Allerede da regelen ble innført, var det klart at politiet ikke hadde mottatt noen instrukser om hvordan man skulle reagere på regelbrudd. Det var også klart at politiets folk følte seg ukomfortabel med situasjonen. Resultatet har blitt at man enkelte steder har nøyd seg med en irettesettelse, mens man andre steder har anmeldt forholdet. Da bryter man et viktig prinsipp om likhet for loven. Nå har riksadvokaten sendt ut et brev med instruks om hvordan regelbrudd skal håndteres. Fasit er forelegg på 3.000 kroner.

Vi er spent på hva som nå vil skje med de som allerede har blitt anmeldt og fått sin bot. De har fått dette forholdet inn i sitt rulleblad. De som heretter tas, vil få regelbruddet holdt utenfor. Dette er da ikke rettferdig? Man kan ikke lage regler uten samtidig å fortelle hva konsekvensen blir om man bryter dem.