Private skoler eller nye skatter?

Elleve av sytten skoler på Askøy er i realiteten for små. De fleste steder er det håndtert ved kreative løsninger. Men siden kommunen vår fortsetter å vokse, vil man til slutt gå tom for utnyttbare rom. Det er begrenset hvor mange gymsaler og skolekjøkken man har tilgjengelig på hver skole.

I forrige uke lanserte Frp og Høyre et ønske om å utvide fire av de mest pressede skolene nesten samtidig. Samtidig nevnte de et offentlig/privat samarbeid (OPS) som en løsning. En slik løsning har de blant annet i Oslo, der et eiendomsfirma kjøpte Høybråten skole, pusset den opp og leier den ut til kommunen. Rektor på skolen er fornøyd. Med privat eier av skolebygget, slipper han å forholde seg til hva og hvordan bygget bør vedlikeholdes. Det tar den private eieren seg av.

Med Askøys økonomi og det rådende styrets forhold til eiendomsskatt, er det fullt mulig at en slik OPS-løsning er eneste farbare vei. Dermed ser det ut som om kommunens vekst, og de økonomiske konsekvensene av det, har sendt oss inn i et forsterket politisk skille. Det er ingen tvil om at det er som vakker musikk i mange liberales ører, når det er snakk om å la private eie skolebyggene. Høyre og Frp har vært pådrivere for konkurranseutsetting av tjenester på Askøy. Det er sannsynlig at de vil gå for privatisering av skolebygg også. En OPS-løsning for skolene er en svært blå løsning.

Alternativet for kommunen er å skaffe seg mer penger. Askøy har en stor ubrukt reserve som heter eiendomsskatt. Det er ikke snakk om skatt på privates hus og hytter, men på næringslivets eiendommer – det som på skattespråket heter «skatt på verk og bruk». Det vil kunne gjøre det lettere for kommunen å håndtere veksten og fremdeles la skoler fullt ut være et offentlig anliggende. Nye skatter er en helt klar rød løsning.

Spørsmålet er om askøyværingene velger rødt eller blått ved valget om ett år. Det valget kan komme til å  styre skoleutviklingen.