Pest, kolera – eller begge deler?

Fremskrittspartiet har landsmøtevedtak på å si nei til bompenger. Partiets lokalpolitikere over det ganske land har stilt seg lojalt bak vedtaket. Dette har vært ett av de politiske spørsmålene der Frp har latt ideologi være viktigst. Men det finnes også eksempler på at lokalpolitikere er mer opptatt av utviklingen av egen kommune, enn av å følge partiets vedtak.

Mange hevder at dagens politikere i all for stor grad vender kappen etter vinden, og at ideologenes tidsalder er forbi. I en slik virkelighet er det forfriskende at Frp har holdt hardt på et ideologisk standpunkt: Nei til bompenger. Men som så mange andre, har Frp oppdaget at ideologi ikke alltid lar seg gjennomføre i praksis. Det kan se ut som om vårt lokallag av Frp er i ferd med å anerkjenne problemet.

Askøy trenger desperat nye veier. Standarden på veiene her hos oss er langt fra god nok i forhold til det man anser som fornuftig med den folkemengden og trafikken vi har. Skal man få gjort noe med dette innen overskuelig framtid, må man til med bompenger. Selvsagt kan man vente på at Frp og Høyre skal overta regjeringsmakten og pøse ut milliarder av kroner til veiutbygging – men har Askøy tid til det? Et slikt maktskifte kan skje om fire år eller om åtte år. Men selv om det skulle komme, betyr ikke det umiddelbar endring av politikk. Det tar tid å snu rundt et statsbudsjett. Frp-seier ved valget om fire år sikrer ikke nye veier til Askøy innen 2020.

Vårt lokale Frp-lag, med Roald Steinseide i spissen, består av askøyværinger. Deres forpliktelser er først og fremst mot eget lokalsamfunn. Det setter Askøy Frp i en kattepine. De har lovet sine velgere å få gjort noe med veiene. Men de har også lovet å gjøre det uten bompenger. Mye tyder på at Steinseide & co ikke kan holde begge løftene. Hvilket velger de da å gå bort fra?

Vi tror Frp vil velge å si ja til bompenger i dette prosjektet – men de vil si det med en klar melding ut: dette gjøres fordi Frp ikke styrer Norge, og fordi Askøy må ha nye veier. Partiet er satt i en klemme – vi tror de velger lokalsamfunnet framfor partiideologi.