Når forventninger ikke innfris

Felles for dem alle er at de ser frem til de kommende ukene og månedene med forventning: nye venner, nye utfordringer, nye opplevelser. Skolen er en viktig del av alle nordmenns liv, og når man først begynner å mimre, er det ikke sjelden skoledagene dukker opp. Det er en god grunn til å ha høye forventninger til skolen – og mange av dem innfris.

Dessverre er det ikke bare glede knyttet til skolen. Mange skoler sliter med byggene sine. De er for små, eller for nedslitt. Flere skoler har slitt med dårlig miljø og mobbing av både lærere og elever. Skolene har ikke råd til å oppfylle kravene i læreplanen, elevene får ikke den undervisningen de har krav på.

Dessverre er Askøy blant de kommunene i landet som bruker minst penger på skole. De regjerende partier i denne kommunen påpeker gjerne at penger ikke er alt, og at Askøy har en god skole. Det er rett at penger ikke er alt – men penger betyr mye. Med mindre man finner på noe helt revolusjonerende på Askøy, vil det nåværende satsingsnivået til slutt gå ut over kvaliteten på skolen.

Vi forstår at det er vanskelig å styre en kommune som Askøy. Men er politikerne våre villige til å ta på seg ansvaret for at de forventningene som i dag råder i mange askøyværingens hoder, ikke vil bli innfridd? Føler virkelig Hanselmann, Høgtun, Fosse og Nilsen at de gir nok til at askøyskolene har mulighet til å holde et godt nivå? Er de trygge på at det ikke er deres svært spartanske skolebudsjett, som gjør at det denne uken er flere små askøyværinger som kvier seg til å begynne på skolen, fordi det er ensbetydende med å bli mobbet?

Det er i hovedsak veldig bra på skolene våre – i stor grad takket være svært engasjerte lærere og foreldre. Vi er imidlertid redd begge disse gruppene til slutt skal gå lei. Da er det slett ikke utenkelig at et privat alternativ vil være svært forlokkende. Om det ikke skjer en stor endring på Askøy i løpet av kort tid, tror vi det vil være et enormt marked for privatskoler. Men det er kanskje det som er tanken?