Lange ventelister i kulturskolen

450 plasser er det han har til rådighet, pluss timer som brukes i skolekorpsene og orkesteret. Selv om mange ikke får et tilbud nå, er tallet på plasser faktisk høyere enn tidligere år. Kulturskolen fikk tilført 600.000 i ekstra midler i fjorårets budsjett.

Spørsmålet er bare om ikke politikerne bør grave enda dypere i pengesekken. Vi synes det. Det er ikke enkelt i en kommune som har for lite penger til det aller meste, og som fortsatt vokser fort. Men å gi penger til både kulturskolen, idrettslag og andre lag og organisasjoner er en del av det forebyggende arbeidet. Og forebyggende arbeid er noe politikerne ofte snakker om.

Man vet nemlig at de barna og de ungdommene som har et sunt og organisert tilbud på fritiden i mindre grad står i fare for å blant annet flørte med rusmidler. I sommer har AV skrevet om ungdom og rus på Askøy. Både ungdomskontakten og helsesøster forteller det samme: ungdom helt ned i tidlig ungdomsskolealder drikker alkohol. Selvsagt er det ikke slik at dersom man ikke får en plass i kulturskolen så begynner man å ruse seg. Men så lenge man vet at det kan hindre rusdebuten, er det verdt et forsøk.

Mange av barna som er aktive i kulturskolen, eller som nå ikke får tilbud om plass der, er også aktive andre steder, for eksempel i et idrettslag. Men heller ikke idrettslagene har en økonomi å skryte av. I sommer skrev AV om økte kontingenter og om loddsalg som ikke er helt etter boken. Problemet, også for idrettslagene, er at det er flere barn som ønsker å være med enn det er penger å drifte for.

Dette kan bli et problem for Askøy. Det er mange frivillige som gjør en formidabel innsats både innen idrett og kultur, og det finnes nok også ledere som delvis betaler av egen lomme for å kunne gi den oppvoksende slekt et sunt fritidstilbud. En kommune som Askøy er avhengig av ildsjelene, og et frivillig kulturliv gjør kommunen mer levende. Men man kan ikke leve av ildsjeler alene.