Et valg for livet - nesten

Om 12 dager bør øyens tiendeklassinger ha bestemt seg for en retning på livet. Da går fristen for å søke plass på videregående skole ut. De valgene som disse 15- og 16-åringene gjør nå, vil påvirke hele resten av livet deres. Det er et stort valg, og det er et vanskelig valg.

Nå tror vi ikke veldig mange av dem går rundt å bekymrer seg veldig. Sannsynligvis håndterer de situasjonen med ungdommelig optimisme og naivitet. Alt ordner seg til slutt. Og som oftest gjør det jo det. De fleste får seg en jobb når de en gang blir voksen. Det er nok i større grad foreldrene som bekymrer seg over den unges valg.

Er det lurt å ta idrettslinjen? Vil det ikke være bedre å bruke mer tid på naturfag eller språk? Er det nå så lurt å ta studiespesialiserende? Kanskje man burde se på et av håndverksfagene? Bør man kanskje holde seg unna byggfag, og heller satse på helse og omsorg, siden Norge trenger så mange i den sektoren i fremtiden? Vil det gi bedre utsikter til jobb?

Det er foreldres plikt å bekymre seg over barnas fremtid. Om ikke foreldrene bekymrer seg, vil ungdommens optimisme ta helt overhånd, og de får kanskje ikke helt på plass et valg som er fornuftig. Men samtidig synes vi det er på sin plass å påpeke at det er ungdommens valg. Å velge seg en utdannelse og et yrke utelukkende ut fra hvor man tror man får jobb, kan være alt annet enn bra. Å ta et studium man ikke interesserer seg for, er det samme som å be om at man vil slite med motivasjonen. Det kan gå direkte ut over karakterene og utsikten til den drømmejobben man hadde i sikte. Tilsvarende er det ingen som ønsker at ens barn skal få et yrke de vil mislike hele livet.

Med få unntak er det alltid lurt å velge ut fra interesse og kunnskap. Likevel er det mange som sliter med å gjøre et godt valg. Blant de fem ungdommene vi snakker med i dagens avis, er det flere som er i den situasjonen. Løsningen er ofte et studiespesialiserende løp. Det er ikke det dummeste valget man kan gjøre. Men om tre år – som russ – dukker det opp et nytt valg. Da er det lurt å ha bestemt seg for hva man vil bli når man blir stor.